1: All undervisning må planlegges, det normative perspektivet på undervisning, dette er de didsktiske spørsmålene om hva, hvordan og hvorfor. Dette er de normative sidene.
På den andre siden har vi en didaktikk som prøver å beskrive, analysere og forstå det som faktisk skjer i virkeligheten, uavhengig av idealene. Dette er den analytiske delen.
Disse to er bør og er perspektivene i didaktikken.
Imsen gjør det klart i Lærerens verden (2007: 50) at det er viktig og ikke se på disse som motsetninger. Lærere jobber både normativt og erfaringsbasert. En lærer har "normer" og planer fra Staten, men egen erfaring som har blitt til ved erfaringer og hvordan ting faktisk fungerer. Slik kan læreren tilpasse undervisningen, slik at den utformer seg best mulig for elevene. Her trengs mye refleksjon fra lærerens side.
2: Det som førte til endring i elevenes skoleliv, var at læreren brukte sine analytiske evner, reflekterte, og la opp undervisningen etter et analytisk perspektiv.
Hun prøvde først og nærme seg elevene ved å bruke musikk ungdommen hørte på. Dette lyktes hun vel heller dårlig med. Det jeg mener gjorde utfallet, var at hun satte seg inn i hver enkelt elevs livssituasjon. Det hun da fant ut var at selv hvor ulike de syntes å være, var det på akkurat de samme områdene de faktisk var helt like. De hadde bare forskjellige utgangspunkt. (Ca 5 ulike grupper, hatet hverandre, men nesten samtlige hadde opplevd å miste en venn, blitt slått osv). Læreren hjalp dem til å finne samhold, og det skapte en trygghet og en tilhørighet som gjorde at de ønsket å lære. De fikk skrive dagbøker, lese "nye" bøker, reise på turer..
Kilde: Imsen, Gunn Lærerens verden 2007 Universitetsforlaget, Oslo
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar