mandag 16. februar 2009
søndag 1. februar 2009
Hvilken teoretiker fra kap 3 vil jeg velge, og hvorfor?
Jeg tenker så klart enten Dewey eller Freire. Jeg liker Dewey og hans learning by doing, jeg er helt sikker på at dette er en utmerket og best mulig måte å lære på. (Fordi det inkluderer alle de 5 intelligenskompetansene).
Jeg er særlig fasinert av Paulo Freire og hans de undertryktes pedagogikk. (Jeg liker også Auguso Boals de undertryktes teater!).
Det jeg er tilhenger av er Freires syn på lærer og elev som et likeverdig autoritetsforhold. Han vil at undervisningen skal være lagt opp på den måten at det blir arbeidet med problemstillinger som angår elevene selv. Han vil at undervisningen skal foregå i små grupper, der dialogen står sentralt. Dialogen er kjernen til et ikke-autoritært og ikke-undertrykkende forhold mellom mennesker. Jeg kan si meg veldig enig i hans tanker og metoder.
Han snakker videre om tre viktige ord innenfor dialogen: kjærlighet, ydmykhet og tro. Er det ikke vakkert!
Undervisningen skal være praktisk rettet, og innholdet i undervisningen skulle være hentet fra den historiske og nære virkeligheten til elevene selv.
Hans metoder kom nok som et motstykke eller resultat, ettersom de ble skapt i 1960årene i Brasil som led av frihetskamper og militær undertrykkelse.
Men jeg vil gjerne benytte meg av grunntankene til Freire: Fokus på Dialog, og elevnens verden.
Jeg er særlig fasinert av Paulo Freire og hans de undertryktes pedagogikk. (Jeg liker også Auguso Boals de undertryktes teater!).
Det jeg er tilhenger av er Freires syn på lærer og elev som et likeverdig autoritetsforhold. Han vil at undervisningen skal være lagt opp på den måten at det blir arbeidet med problemstillinger som angår elevene selv. Han vil at undervisningen skal foregå i små grupper, der dialogen står sentralt. Dialogen er kjernen til et ikke-autoritært og ikke-undertrykkende forhold mellom mennesker. Jeg kan si meg veldig enig i hans tanker og metoder.
Han snakker videre om tre viktige ord innenfor dialogen: kjærlighet, ydmykhet og tro. Er det ikke vakkert!
Undervisningen skal være praktisk rettet, og innholdet i undervisningen skulle være hentet fra den historiske og nære virkeligheten til elevene selv.
Hans metoder kom nok som et motstykke eller resultat, ettersom de ble skapt i 1960årene i Brasil som led av frihetskamper og militær undertrykkelse.
Men jeg vil gjerne benytte meg av grunntankene til Freire: Fokus på Dialog, og elevnens verden.
1: Hva er forskjellen på normativ og analytisk tilnærming til didaktikken? Hvorfor er dette et viktig skille? 2:Tanker rundt filmen "Freedom writers"
1: All undervisning må planlegges, det normative perspektivet på undervisning, dette er de didsktiske spørsmålene om hva, hvordan og hvorfor. Dette er de normative sidene.
På den andre siden har vi en didaktikk som prøver å beskrive, analysere og forstå det som faktisk skjer i virkeligheten, uavhengig av idealene. Dette er den analytiske delen.
Disse to er bør og er perspektivene i didaktikken.
Imsen gjør det klart i Lærerens verden (2007: 50) at det er viktig og ikke se på disse som motsetninger. Lærere jobber både normativt og erfaringsbasert. En lærer har "normer" og planer fra Staten, men egen erfaring som har blitt til ved erfaringer og hvordan ting faktisk fungerer. Slik kan læreren tilpasse undervisningen, slik at den utformer seg best mulig for elevene. Her trengs mye refleksjon fra lærerens side.
2: Det som førte til endring i elevenes skoleliv, var at læreren brukte sine analytiske evner, reflekterte, og la opp undervisningen etter et analytisk perspektiv.
Hun prøvde først og nærme seg elevene ved å bruke musikk ungdommen hørte på. Dette lyktes hun vel heller dårlig med. Det jeg mener gjorde utfallet, var at hun satte seg inn i hver enkelt elevs livssituasjon. Det hun da fant ut var at selv hvor ulike de syntes å være, var det på akkurat de samme områdene de faktisk var helt like. De hadde bare forskjellige utgangspunkt. (Ca 5 ulike grupper, hatet hverandre, men nesten samtlige hadde opplevd å miste en venn, blitt slått osv). Læreren hjalp dem til å finne samhold, og det skapte en trygghet og en tilhørighet som gjorde at de ønsket å lære. De fikk skrive dagbøker, lese "nye" bøker, reise på turer..
Kilde: Imsen, Gunn Lærerens verden 2007 Universitetsforlaget, Oslo
På den andre siden har vi en didaktikk som prøver å beskrive, analysere og forstå det som faktisk skjer i virkeligheten, uavhengig av idealene. Dette er den analytiske delen.
Disse to er bør og er perspektivene i didaktikken.
Imsen gjør det klart i Lærerens verden (2007: 50) at det er viktig og ikke se på disse som motsetninger. Lærere jobber både normativt og erfaringsbasert. En lærer har "normer" og planer fra Staten, men egen erfaring som har blitt til ved erfaringer og hvordan ting faktisk fungerer. Slik kan læreren tilpasse undervisningen, slik at den utformer seg best mulig for elevene. Her trengs mye refleksjon fra lærerens side.
2: Det som førte til endring i elevenes skoleliv, var at læreren brukte sine analytiske evner, reflekterte, og la opp undervisningen etter et analytisk perspektiv.
Hun prøvde først og nærme seg elevene ved å bruke musikk ungdommen hørte på. Dette lyktes hun vel heller dårlig med. Det jeg mener gjorde utfallet, var at hun satte seg inn i hver enkelt elevs livssituasjon. Det hun da fant ut var at selv hvor ulike de syntes å være, var det på akkurat de samme områdene de faktisk var helt like. De hadde bare forskjellige utgangspunkt. (Ca 5 ulike grupper, hatet hverandre, men nesten samtlige hadde opplevd å miste en venn, blitt slått osv). Læreren hjalp dem til å finne samhold, og det skapte en trygghet og en tilhørighet som gjorde at de ønsket å lære. De fikk skrive dagbøker, lese "nye" bøker, reise på turer..
Kilde: Imsen, Gunn Lærerens verden 2007 Universitetsforlaget, Oslo
søndag 18. januar 2009
Pedagogikk oppgave
Dette er bare tanker helt i starten av ped oppgave prosessen. Oppgaveteksten er så vid at det så klart nesten skaper mer problemer enn muligheter..
Mine tanker er nå at jeg har veldig lyst å skrive om alternative undervisningsformer i skolen. For de som eksisterer i dag, rett og slett, suger.
Jeg vil ha ut mye av de tørre, kjedelige forelesningsmetodene, tavleundervisning og høytlesning. Jeg vil ha inn kultur! Film, teater og drama, gym, billedkunst, håndverk, utstillinger osv osv… Jeg vil at skolen skal inneholde MYE mer av dette. Dette har jeg i alle år tenkt mye på, og tenker bare mer på det etter jeg har lest om Gardners 5 (7) intelligens kompetanser hos mennesket. Det bekrefter at stimuli må gis på det musiske, kropps kinestetiske og det sanslige plan på lik linje som det verbale og logisk matematiske.
Kan læring bli bedre samtidig som den øker lærelysten hos elevene hvis undervisningen benytter seg av mer kultur relaterte midler?
Jeg vet veldig lite om hvordan oppgaven kan forme seg ut ifra disse tankene.. Om jeg må drive med undersøkelser, finne et intervjuobjekt (for eksempel en lærer som prøver å få inn mer kultur i skolen)..
Tar imot tanker og tips med takk og glede :)
Mine tanker er nå at jeg har veldig lyst å skrive om alternative undervisningsformer i skolen. For de som eksisterer i dag, rett og slett, suger.
Jeg vil ha ut mye av de tørre, kjedelige forelesningsmetodene, tavleundervisning og høytlesning. Jeg vil ha inn kultur! Film, teater og drama, gym, billedkunst, håndverk, utstillinger osv osv… Jeg vil at skolen skal inneholde MYE mer av dette. Dette har jeg i alle år tenkt mye på, og tenker bare mer på det etter jeg har lest om Gardners 5 (7) intelligens kompetanser hos mennesket. Det bekrefter at stimuli må gis på det musiske, kropps kinestetiske og det sanslige plan på lik linje som det verbale og logisk matematiske.
Kan læring bli bedre samtidig som den øker lærelysten hos elevene hvis undervisningen benytter seg av mer kultur relaterte midler?
Jeg vet veldig lite om hvordan oppgaven kan forme seg ut ifra disse tankene.. Om jeg må drive med undersøkelser, finne et intervjuobjekt (for eksempel en lærer som prøver å få inn mer kultur i skolen)..
Tar imot tanker og tips med takk og glede :)
Gruppen som redskap for læring, kap. 2
Hvordan kan en gruppe bli et middel til å frigjøre evner og muligheter? Hva skal til for at gruppen skal bli en støtte for hver av deltakerne?
Vi hører alle til i forskjellige grupper, om det er familie, arbeidsgruppe osv.
En gruppe kan frigjøre og skape muligheter hos hver enkelt hvis gruppemiljøet er bra. Nordland gjør det klart i ”Gruppen som redskap for læring” at det finnes seks ulike punkter eller faktorer som er med på å gjøre miljøet bedre. Hver og en av gruppemedlemmene bør bli bevisst på og forholder seg til disse.
Det er kun når man er bevisst, at miljøet kan forandres (Nordland 1997:36). Alle grupper er forskjellige, av den enkle grunn at grupper består av forskjellige mennesker som er med på å skape gruppens særtrekk. Vi er alle, som gruppemedlemmer, ansvarlige og kapable til å forme gruppen slik at det blir en positiv ”prosess”.
De seks ulike punktene/faktorene:
Samhørighet. Gruppens medlemmer er sammen om felles mål og har like verdier. Man vet sine rettigheter i gruppa. Man støtter hverandre. ”Man snakker med hverandre og ikke om hverandre.” (ibid.: 37).
Klima. Dette handler om den følelsesmessige tonen medlemmene har seg imellom. Det er viktig at man vet hvor man har hverandre. Det bør være aksept for å utrykke sine tanker og meninger, uten at stemningen blir dårlig. Det beste for en gruppe er å ha et åpent og aksepterende klima. Godt humør og vennlighet mener Nordland er det beste for et godt gruppe klima (ibid.: 38). Det er viktig å være si sine meninger, men det skal være lagt vekt på de positive følelsene, noe som igjen fører til trygghet, oppdagelse av egne muligheter og man tør å utfolde seg.
Press. Som gruppe ligger man under press i forhold til tidsfrister, å oppnå best mulig resultat og hver enkelts personlige press i forhold til prestasjon. Her er det viktig å snakke sammen slik at alle blir klar over de ulike oppfatningene gruppemedlemmene sitter inne med. Det er dessverre ofte slik at en persons plager blir alles plager.
Mål. Kortsiktige eller delmål er å foretrekke framfor langsiktige mål. Dette handler om at det er vanskeligere å bli enige om hvordan veien til et langsiktig mål skal utarte seg. Det vil også være lettere å jobbe videre når man stadig fullfører og klarer flere mål på veien mot det store. Det skaper en mestringsfølelse, noe som igjen styrker samholdet i gruppa.
Struktur. Dette handler om måten gruppa er bygd opp på, rammen for gruppas arbeid. Dett bør vurderes jevnlig, slik at strukturen beholdes. Her kommer grupperegler inn, og disse må klart justeres underveis. Jobb med problemene før de blir for store!
Kontroll. Med en gang man i gruppen mister kontroll, brytes samarbeidet ned. ”I det øyeblikk man velger å gå bak ryggen på ”synderen” og snakker om ham i stedet for til ham, begynner gruppesamholdet å brytes ned.” (ibid.: 45).
Jeg tror at gjensidig respekt for hverandre spiller en viktig rolle i gruppesammenhenger. Hvis man som enkeltpersoner viser respekt, har en trygghet innad i gruppen (ikke er redd for å komme med egne ideer f.eks.), backer hverandre opp, og har en grunnleggende positiv holdning til hverandre og til det som skal jobbes med, kan gruppen fint bli et middel til å frigjøre evner og utvikling hos den enkelte. Vi mennesker er sosiale dyr, og vi kommer helt klart lengst sammen, framfor alene.
Gruppen blir en støtte for hver enkelt av deltagerne når det eksisterer trygghet. Et samhold der man kan spille ball med hverandre og utvikle større prosjekter sammen. Gode tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk gjør at vi som enkeltpersoner vokser og utvikler oss som mennesker.
Kilde: Nordland, Eva. Gruppen som redskap for læring. 1997
Vi hører alle til i forskjellige grupper, om det er familie, arbeidsgruppe osv.
En gruppe kan frigjøre og skape muligheter hos hver enkelt hvis gruppemiljøet er bra. Nordland gjør det klart i ”Gruppen som redskap for læring” at det finnes seks ulike punkter eller faktorer som er med på å gjøre miljøet bedre. Hver og en av gruppemedlemmene bør bli bevisst på og forholder seg til disse.
Det er kun når man er bevisst, at miljøet kan forandres (Nordland 1997:36). Alle grupper er forskjellige, av den enkle grunn at grupper består av forskjellige mennesker som er med på å skape gruppens særtrekk. Vi er alle, som gruppemedlemmer, ansvarlige og kapable til å forme gruppen slik at det blir en positiv ”prosess”.
De seks ulike punktene/faktorene:
Samhørighet. Gruppens medlemmer er sammen om felles mål og har like verdier. Man vet sine rettigheter i gruppa. Man støtter hverandre. ”Man snakker med hverandre og ikke om hverandre.” (ibid.: 37).
Klima. Dette handler om den følelsesmessige tonen medlemmene har seg imellom. Det er viktig at man vet hvor man har hverandre. Det bør være aksept for å utrykke sine tanker og meninger, uten at stemningen blir dårlig. Det beste for en gruppe er å ha et åpent og aksepterende klima. Godt humør og vennlighet mener Nordland er det beste for et godt gruppe klima (ibid.: 38). Det er viktig å være si sine meninger, men det skal være lagt vekt på de positive følelsene, noe som igjen fører til trygghet, oppdagelse av egne muligheter og man tør å utfolde seg.
Press. Som gruppe ligger man under press i forhold til tidsfrister, å oppnå best mulig resultat og hver enkelts personlige press i forhold til prestasjon. Her er det viktig å snakke sammen slik at alle blir klar over de ulike oppfatningene gruppemedlemmene sitter inne med. Det er dessverre ofte slik at en persons plager blir alles plager.
Mål. Kortsiktige eller delmål er å foretrekke framfor langsiktige mål. Dette handler om at det er vanskeligere å bli enige om hvordan veien til et langsiktig mål skal utarte seg. Det vil også være lettere å jobbe videre når man stadig fullfører og klarer flere mål på veien mot det store. Det skaper en mestringsfølelse, noe som igjen styrker samholdet i gruppa.
Struktur. Dette handler om måten gruppa er bygd opp på, rammen for gruppas arbeid. Dett bør vurderes jevnlig, slik at strukturen beholdes. Her kommer grupperegler inn, og disse må klart justeres underveis. Jobb med problemene før de blir for store!
Kontroll. Med en gang man i gruppen mister kontroll, brytes samarbeidet ned. ”I det øyeblikk man velger å gå bak ryggen på ”synderen” og snakker om ham i stedet for til ham, begynner gruppesamholdet å brytes ned.” (ibid.: 45).
Jeg tror at gjensidig respekt for hverandre spiller en viktig rolle i gruppesammenhenger. Hvis man som enkeltpersoner viser respekt, har en trygghet innad i gruppen (ikke er redd for å komme med egne ideer f.eks.), backer hverandre opp, og har en grunnleggende positiv holdning til hverandre og til det som skal jobbes med, kan gruppen fint bli et middel til å frigjøre evner og utvikling hos den enkelte. Vi mennesker er sosiale dyr, og vi kommer helt klart lengst sammen, framfor alene.
Gruppen blir en støtte for hver enkelt av deltagerne når det eksisterer trygghet. Et samhold der man kan spille ball med hverandre og utvikle større prosjekter sammen. Gode tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk gjør at vi som enkeltpersoner vokser og utvikler oss som mennesker.
Kilde: Nordland, Eva. Gruppen som redskap for læring. 1997
Abonner på:
Innlegg (Atom)