Podcast

Hvilken teoretiker fra kap 3 vil jeg velge, og hvorfor?

Jeg tenker så klart enten Dewey eller Freire. Jeg liker Dewey og hans learning by doing, jeg er helt sikker på at dette er en utmerket og best mulig måte å lære på. (Fordi det inkluderer alle de 5 intelligenskompetansene).

Jeg er særlig fasinert av Paulo Freire og hans de undertryktes pedagogikk. (Jeg liker også Auguso Boals de undertryktes teater!).
Det jeg er tilhenger av er Freires syn på lærer og elev som et likeverdig autoritetsforhold. Han vil at undervisningen skal være lagt opp på den måten at det blir arbeidet med problemstillinger som angår elevene selv. Han vil at undervisningen skal foregå i små grupper, der dialogen står sentralt. Dialogen er kjernen til et ikke-autoritært og ikke-undertrykkende forhold mellom mennesker. Jeg kan si meg veldig enig i hans tanker og metoder.
Han snakker videre om tre viktige ord innenfor dialogen: kjærlighet, ydmykhet og tro. Er det ikke vakkert!
Undervisningen skal være praktisk rettet, og innholdet i undervisningen skulle være hentet fra den historiske og nære virkeligheten til elevene selv.

Hans metoder kom nok som et motstykke eller resultat, ettersom de ble skapt i 1960årene i Brasil som led av frihetskamper og militær undertrykkelse.

Men jeg vil gjerne benytte meg av grunntankene til Freire: Fokus på Dialog, og elevnens verden.

1: Hva er forskjellen på normativ og analytisk tilnærming til didaktikken? Hvorfor er dette et viktig skille? 2:Tanker rundt filmen "Freedom writers"

1: All undervisning må planlegges, det normative perspektivet på undervisning, dette er de didsktiske spørsmålene om hva, hvordan og hvorfor. Dette er de normative sidene.

På den andre siden har vi en didaktikk som prøver å beskrive, analysere og forstå det som faktisk skjer i virkeligheten, uavhengig av idealene. Dette er den analytiske delen.

Disse to er bør og er perspektivene i didaktikken.

Imsen gjør det klart i Lærerens verden (2007: 50) at det er viktig og ikke se på disse som motsetninger. Lærere jobber både normativt og erfaringsbasert. En lærer har "normer" og planer fra Staten, men egen erfaring som har blitt til ved erfaringer og hvordan ting faktisk fungerer. Slik kan læreren tilpasse undervisningen, slik at den utformer seg best mulig for elevene. Her trengs mye refleksjon fra lærerens side.


2: Det som førte til endring i elevenes skoleliv, var at læreren brukte sine analytiske evner, reflekterte, og la opp undervisningen etter et analytisk perspektiv.
Hun prøvde først og nærme seg elevene ved å bruke musikk ungdommen hørte på. Dette lyktes hun vel heller dårlig med. Det jeg mener gjorde utfallet, var at hun satte seg inn i hver enkelt elevs livssituasjon. Det hun da fant ut var at selv hvor ulike de syntes å være, var det på akkurat de samme områdene de faktisk var helt like. De hadde bare forskjellige utgangspunkt. (Ca 5 ulike grupper, hatet hverandre, men nesten samtlige hadde opplevd å miste en venn, blitt slått osv). Læreren hjalp dem til å finne samhold, og det skapte en trygghet og en tilhørighet som gjorde at de ønsket å lære. De fikk skrive dagbøker, lese "nye" bøker, reise på turer..


Kilde: Imsen, Gunn Lærerens verden 2007 Universitetsforlaget, Oslo